Pardosa hyperborea

Lørdag 26. september tok kona og jeg oss en høsttur opp på Lifjell, nærmere bestemt Nybufjellet og Klokksteintjønn. Tidvis bratt og strabasiøst, men med supert vær og flotte høstfarger. Blåbærlyngen og rypebærbladene sto oransjerøde og røde, røsslyngen rødbrun. Vannene og himmelen var mørkeblå i den klare septemberlufta, og dagen var bare nydelig å være tilstede i.

Tidligere ville det vært utenkelig å stabbe seg til fjells uten fluestang og noen kilo med diverse fiskeutstyr. Duppeditter i et uant antall. Nå var det kona som bar med seg slukstang og utstyr for fluefiske med dobb, mens jeg bar på små plastkopper, klær, kaffe og niste. Mens hun forsøkte å fange oss en fjellauremiddag, kravlet jeg omkring, til dels på alle fire som et forvokst barn, på søk etter sjeldne edderkopper.

Vi storkoste oss der vi utøvde våre sysler hver for oss. Temperaturen var nesten sommerlig, bare med et friskt drag av høst i forsiktige vinddrag som sveipet over fjellet. Det ble kaffe og matpause, og timene gikk. Fisk ble det ikke, men det ville likevel bare vært en ekstra bonus. Vi hadde det som plommen i egget, og humøret kunne ikke vært bedre.

Som plommen i egget, og eggsekken full, kunne man si om mitt interessante edderkoppfunn. Det var ei dame, en hunn, med eggsekken full av 30-40 avkom festet til bakkroppen. Jeg observerte henne litt før jeg fanget henne i plastboksen og nevet ned i lommen etter lupa for å ta en tett-på kikk. Hun liknet veldig på en Pardosa palustris, en edderkopp jeg har masse bilder av fra tidligere denne sommeren, så jeg vurderte å slippe henne ut igjen. Men en liten kløe i nakken gjorde at jeg satte lokk på boksen og puttet den i lommen.

Syv timer etter avreise var vi hjemme igjen. Etter en god dusj og et smakfullt måltid, var det klart for å slå på PC’n, slå i kaffe, rulle seg en røyk og studere edderkoppen nærmere. En anelse og et håp om at det kunne være en art vår norske edderkoppkonservator Kjetil Åkra hadde tipset om kunne finnes på Lifjell, ble styrket etter hvert som eksaminasjonen skred frem. Mange små detaljer pekte i slik retning, og i løpet av de kommende to døgn ble endelig identiteten fastslått; det var en Pardosa hyperborea.

 

Pardosa hyperborea.

Pardosa hyperborea er en relikt art. I biologisk sammenheng vil det si en etterlevning eller restbestand av en tidligere utbredt art. Pardosa er en slekt i familien Lycosidae, som på norsk kalles Ulveedderkopper. Livssyklusen for Pardosa hyperborea er ikke kjent, men nært beslektede arter har en 2-årig livssyklus, fra klekking til voksenindivid. Første overvintring som ung juvenil, andre overvintring som subadult. Det er tidligere blitt beskrevet observasjoner av arten bærende på eggsekk i juli og august. Med min observasjon kan det utvides til også å gjelde september.

Her i Norge er det gjort spredte observasjoner av Pardosa hyperborea nær sagt i hele landets utstrekning, fra sørvestlandet til lengst øst i Finnmark. Også i Sverige, fra lengst sør til lengst nord, er det gjort funn. For øvrig finnes den bl.a. i Alpene og Nord-Amerika. Leveområdene består av høyereliggende myrer med torvmoser, samt fuktige enger med sigevann i hellende landskap.

 

Hvor lenge relikten har vært her, kan ingen si. Alt fra noen tusen år til titalls millioner år. Arten Pardosa hyperborea har trolig overlevd flere istider, og kanskje er det, samt det store utbredelsesområdet, en av grunnene til at arten ikke er rødlistet som truet. Med slik ekstrem overlevelsesevne, taler vel også mye for at den klarer å ta vare på seg selv.

PS: Siste bilde viser epigynet, hunnens kjønnsorgan, som er viktig for artsidentifisering. Bildet er tatt med et VEHO-mikroskop i 400x forstørrelse.

Det vil trolig komme oppdateringer med flere opplysninger etter hvert.