Identifisering av Trochosa-artene

NB: Om skriften i collagene er vanskelig å lese så hold nede Ctrl-tasten og trykk + evt. gjentatte ganger.

***

Hannene i Lycosidae-familiens slekt Trochosa kan enkelt skilles fra hverandre ved å se på palpene gjennom en lommelupe. Under er et bilde som viser detaljene artene kan skilles på.

  • Trochosa ruricola har en kraftig pigg på tuppen av cymbiet.
  • Trochosa spinipalpis har en kraftig hårbørste ventralt på palpetibiaen.
  • Trochosa terricola har verken pigg på tuppen av cymbiet eller kraftig hårbørste på palpetibiaen.

Til tross for stor oppmerksomhet og innsats fra mange innen fagfeltet araknologi, er identifiseringen av hunnene for de fem sentraleuropeiske Trochosa-artene fremdeles problematisk: Trochosa hispanica; T. robusta; T. ruricola; T. spinipalpis og T. terricola (de tre sistnevnte er registrert i Norge). Det meste er blitt undersøkt i jakten på sikre karakteristika som kan skille artene. Jeg ville likevel gjøre et forsøk og startet med å lese rapporten «Morphological separation of the Central European Trochosa females (Araneae, Lycosidae)» skrevet av Martin Hepner & Norbert Milasowszky.

Rapporten beskriver historikk med ulike metoder som har vært forsøkt, bl.a. artenes habitatpreferanse, måling av lengde og bredde på forkropp og epigyn samt vulvadetaljer, undersøkelser av fremre kjever (chelicerae) med mer. Men det har vist seg at variasjonene innenfor hver art er så betydelige at de gir store overlappinger mellom artene. Man oppdaget faktisk også forskjell mellom venstre og høyre kjeve på enkeltindivid. Engelhardt konkluderte i 1964 med at kroppsfargen var den eneste sikre måten å skille artene på. Denne metoden krever levende dyr siden fargene endrer seg under konservering med sprit.

Rapporten konkluderer med at den beste metoden å skille artene på, er å studere form og karakterer på epigyn og vulva, og at det finnes minst sju ulike karakterer her som kan brukes til å skille mellom artene:

  1. formen på den indre marginen av den hjelmformede utvidelsen fremst (øverst på vulvabilder) i vulva
  2. orienteringen på den indre marginen av den hjelmformede utvidelsen fremst i vulva (øverst på vulvabilder)
  3. lengden på spermatekenes vedheng
  4. formen på kopuleringsdukten
  5. størrelsen på vedhenget ved basis av kopuleringsduktene og hvordan dette fremstår
  6. formen på de mørke feltene foran de transverse lommene
  7. formen på den hjelmformede utvidelsen fremst i vulva (øverst på vulvabilder)

Jeg endte opp med at beste måten å skille artene på er å primært studere formen på spermatekene og disses vedheng, sekundært å sammenholde resultatet med formen på tilførselsgangenes marginer, hjelmens form og også formen på ankeret.

En viktig ting å være klar over når spermatekene med vedheng skal undersøkes og evt. avbildes, er at orienteringen på disse varierer mye. Epigynplaten må ofte tiltes – varierer fra 0 til 90 grader – for at spermatekene og vedhengene til disse skal vises klart. Bildene under av epigyn og vulva til Trochosa terricola, er et eksempel på at epigynet måtte tiltes 90 grader for å få frem spermatekenes form.

Materialet jeg har undersøkt består av 37 dyr. T. ruricola (n = 9), T. spinipalpis (n = 20), T. terricola (n = 8). To T. ruricola, fire T. spinipalpis og to T. terricola ble funnet på samme sted, for øvrig er dyrene fra ulike landsdeler og lokaliteter.

***

Trochosa ruricola er grei å skille fra de andre to ut fra flere karakteristika. På levende dyr er den blekgule fargen på de lyse partiene et godt tegn (T. spinipalpis og T. terricola er mørkere og mer brunrøde på de lyse partiene). Dessuten er spermatekene, samt ankerform, annerledes formet hos T. ruricola. Hjertemerket er ofte lysere og tydeligere hos T. ruricola enn hos T. spinipalpis og T. terricola.

***

Trochosa ruricola

Bilde: Epigyn (øverst: på dyr og frigjort) og vulva (nederst: fotografert vinkelrett på bildet til venstre og tiltet på bildet til høyre) av Trochosa ruricola. Nederste bilde til høyre er tiltet ca. 30 grader.

 ***

 Trochosa spinipalpis kan i de aller fleste tilfeller greit skilles fra T. terricola ved å se på spermatekene og disses ofte lange vedheng.

Trochosa spinipalpis

Bilde: Epigyn og vulva av Trochosa spinipalpis.

***

 Trochosa terricola kan i de aller fleste tilfeller greit skilles fra T. spinipalpis ved å se på spermatekene og disses ofte korte vedheng.

Trochosa terricola

Bilde: Epigyn og vulva av Trochosa terricola. Nederste bilde til høyre er tiltet ca. 90 grader.

Som det fremgår av bildene, kan Trochosa ruricola skilles fra T. spinipalpis og T. terricola ved å se på detaljer i epigynet (de 2 øvre bildene i collagene), både på tilførselsgangenes margin som bøyer brått ned og kurver inn mot epigynets sentralakse, og på ankerets stettform i bunn av epigynet. Hos T. spinipalpis og T. terricola skrår tilførselsgangene ut mot sidene, og bunnen av epigynet har tydelig ankerform.

Til slutt collager av vulvaer (se bilder nedenfor) som viser variasjoner i hjelmens form for den enkelte art. Som vi ser er variasjonene til dels store. Men Trochosa ruricola kan vi enkelt skille fra de andre ene og alene ved å se på ankerets stett-form (eller også som tidligere nevnt marginen som buer inn mot epigynets senterakse). Ser vi på bilde A i collagene av Trochosa spinipalpis og T. terricola, ser vi at spermatekene og vedhengene til disse ikke alltid er egnet for å skille artene. Da kan vi i dette tilfellet ty til hjelmens form og ser at hjelmen hos T. spinipalpis er relativt smal og spiss lengst oppe og blir bredere nedover, mens T. terricola er bredere lengst oppe og mer jevnbred nedover.

***

Vulva-eksempler

Bilde: Vulvaeksempler. Øverste rekke er Trochosa ruricola, midtre er T. spinipalpis og nedre er T. terricola.

Min fremgangsmåte for å bestemme Trochosa-hunner etter å ha jobbet med materialet over tid, er å:

  1. Sjekke epigynet, anker og tilførselskanalenes marginer, for å bekrefte eller utelukke om det er Trochosa ruricola.
  2. Dersom det er en av de andre to artene, tas epigynplaten ut før jeg sjekker spermatekene m/vedheng for å se om de er lange eller korte (om nødvendig ved å tilte epigynet). Med lange vedheng er det T. spinipalpis, med korte er det T. terricola.
  3. Dersom spermatekene ikke gir entydig svar sjekkes hjelmens form som en sekundær karakter: smal oppe og bredere nedover for T. spinipalpis; bred oppe og tilnærmet jevnt bred nedover for T. terricola.

Om oppskriften følges bør de aller fleste Trochosa-dyrene kunne identifiseres ned til art. Noen få dyr vil nok kunne by på problemer grunnet nevnte variasjoner, men jeg antar den prosentandelen er svært liten.

Lykke til!

***

En stor takk til Arne Fjellberg, Bjarte Aadland og Glenn H. Morka for tilsendte dyr.

Arne Fjellbergs funn:

  • VE, Tjøme, Honerødåsen, 16/5-2011 (tørr åsgygg) – T. terricola 1 hunn
  • VE, Tjøme, Honerødåsen, 20/9-2011 (tørr åsrygg) – T. spinipalpis 4 hunn + T. terricola 2 hunn                                      
  • SFI, Stryn, Randabygd, 20/5-2011 (under stein, blandingsskog) – T. spinipalpis 1 hunn
  • VE, Horten, Bastøy, 5/6-2011 (under stein, tørrmark) – T. terricola 1 hunn
  • VE, Tjøme, Eidene, 13/5-2011 (under moseflak, svaberg) – T. spinipalpis 1 hunn, T. terricola 1 hunn
  • VE, Larvik, S. Holtesetra, Hvarnes, 22/4-2011 (tørr setervoll) – T. spinipalpis 1 hunn
  • VE, Tjøme, Mågerøvn. 168, 1/5-2011 (i hagen ved huset) – T. ruricola 1 hunn
  • AK, Eidsvoll, Minnesund, 11/5-2011 (oppskyll, elvebredd) – T. spinipalpis 1 hunn, T. terricola 1 hunn
  • VE, Larvik, Mølen, 4/5-2011 (tørr steinet krattskog) – T. ruricola 2 hunn
  • Ø. Hvaler, Ørekroken, 29/4-2011 (under stein, sandområde) – T. spinipalpis 1 hunn
  • Bø, Hole, Svensrud, 18/4-2011 (sumpmark ved sjøbredden) – T. ruricola 1 hunn

Bjarte Aadland: Tre T. spinipalpis fra Stord.

Glenn H. Morka: En T. ruricola fra Gjerstad, Aust-Agder.

Resterende fjorten dyr er samlet inn av undertegnede i Telemark-kommunene Skien, Nome, Notodden, Sauherad, Bø og Seljord.

***

Litteratur:

– «Morphological separation of the Central European Trochosa females (Araneae, Lycosidae)» skrevet av Martin Hepner & Norbert Milasowszky.

– Swedish Araneae, part 1, supplement No. 62, av Sven Almquist.

***

Bø, Telemark, 22. mai 2012.

Magne Farlund.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: