Pardosa hyperborea

Lørdag 26. september tok kona og jeg oss en høsttur opp på Lifjell, nærmere bestemt Nybufjellet og Klokksteintjønn. Tidvis bratt og strabasiøst, men med supert vær og flotte høstfarger. Blåbærlyngen og rypebærbladene sto oransjerøde og røde, røsslyngen rødbrun. Vannene og himmelen var mørkeblå i den klare septemberlufta, og dagen var bare nydelig å være tilstede i.

IMG_0919

IMG_0921

Tidligere ville det vært utenkelig å stabbe seg til fjells uten fluestang og noen kilo med diverse fiskeutstyr. Duppeditter i et uant antall. Nå var det kona som bar med seg slukstang og utstyr for fluefiske med dobb, mens jeg bar på små plastkopper, klær, kaffe og niste. Mens hun forsøkte å fange oss en fjellauremiddag, kravlet jeg omkring, til dels på alle fire som et forvokst barn, på søk etter sjeldne edderkopper.

Vi storkoste oss der vi utøvde våre sysler hver for oss. Temperaturen var nesten sommerlig, bare med et friskt drag av høst i forsiktige vinddrag som sveipet over fjellet. Det ble kaffe og matpause, og timene gikk. Fisk ble det ikke, men det ville likevel bare vært en ekstra bonus. Vi hadde det som plommen i egget, og humøret kunne ikke vært bedre.

IMG_0926

klokksteintjønn

Som plommen i egget, og eggsekken full, kunne man si om mitt interessante edderkoppfunn. Det var ei dame, en hunn, med eggsekken full av 30-40 avkom festet til bakkroppen. Jeg observerte henne litt før jeg fanget henne i plastboksen og nevet ned i lommen etter lupa for å ta en tett-på kikk. Hun liknet veldig på en Pardosa palustris, en edderkopp jeg har masse bilder av fra tidligere denne sommeren, så jeg vurderte å slippe henne ut igjen. Men en liten kløe i nakken gjorde at jeg satte lokk på boksen og puttet den i lommen.

Syv timer etter avreise var vi hjemme igjen. Etter en god dusj og et smakfullt måltid, var det klart for å slå på PC’n, slå i kaffe, rulle seg en røyk og studere edderkoppen nærmere. En anelse og et håp om at det kunne være en art vår norske edderkoppkonservator Kjetil Åkra hadde tipset om kunne finnes på Lifjell, ble styrket etter hvert som eksaminasjonen skred frem. Mange små detaljer pekte i slik retning, og i løpet av de kommende to døgn ble endelig identiteten fastslått; det var en Pardosa hyperborea.

 

Pardosa hyperborea.

Pardosa hyperborea er en relikt art. I biologisk sammenheng vil det si en etterlevning eller restbestand av en tidligere utbredt art. Pardosa er en slekt i familien Lycosidae, som på norsk kalles Ulveedderkopper. Livssyklusen for Pardosa hyperborea er ikke kjent, men nært beslektede arter har en 2-årig livssyklus, fra klekking til voksenindivid. Første overvintring som ung juvenil, andre overvintring som subadult. Det er tidligere blitt beskrevet observasjoner av arten bærende på eggsekk i juli og august. Med min observasjon kan det utvides til også å gjelde september.

Her i Norge er det gjort spredte observasjoner av Pardosa hyperborea nær sagt i hele landets utstrekning, fra sørvestlandet til lengst øst i Finnmark. Også i Sverige, fra lengst sør til lengst nord, er det gjort funn. For øvrig finnes den bl.a. i Alpene og Nord-Amerika. Leveområdene består av høyereliggende myrer med torvmoser, samt fuktige enger med sigevann i hellende landskap.

Pardosa hyperborea

 Pardosa hyperborea 7

Pardosa hyperborea 5

Pardosa hyperborea 4

Hvor lenge relikten har vært her, kan ingen si. Alt fra noen tusen år til titalls millioner år. Arten Pardosa hyperborea har trolig overlevd flere istider, og kanskje er det, samt det store utbredelsesområdet, en av grunnene til at arten ikke er rødlistet som truet. Med slik ekstrem overlevelsesevne, taler vel også mye for at den klarer å ta vare på seg selv.

PS: Siste bilde viser epigynet, hunnens kjønnsorgan, som er viktig for artsidentifisering. Bildet er tatt med et VEHO-mikroskop i 400x forstørrelse.

Det vil trolig komme oppdateringer med flere opplysninger etter hvert.

Advertisements

10 responses to this post.

  1. Knallbra reportasje! 🙂
    Har til gode å finne denne arten du fant. Regnet imidlertid med at du ville finne den til slutt der oppe, hehe…

    Identifikasjon av de forskjellige edderkopparter kan i mange tilfeller være ekstremt vanskelig. Ofte er de helt like av utseende, og mange ganger kan de ørsmå detaljer avgjøre. Feks et lite hår på en legg, eller habitatvalget.

    Har selv et slikt problem i disse dager. Sitter med et par individer av Pardosa her. Ved første øyekast kan de ligne helt på vanlige Pardosa agricola, eller P. agrestis. Når de i tillegg er subadulte, og ikke har ferdigutviklede genitialer, kan det virke vrangt.

    Snur man dem på ryggen, vil man kunne se at P.agrestis har mørkt bryst med tettsittende hvite hår. Det har ikke agricolaen. Den er mer brunaktig. Så kunne man kanskje trekke slutningen at dette er en Pardosa agrestis.., -men så billig slipper man ikke unna. P. agrestis er en polymorf art, hvor flere varianter forekommer innen samme art. Genitialer er helt like på disse underartene, og da må man gå enda nøyere til verks. Når da ekspertene i tillegg ikke blir enige om det er underarter eller egne arter det dreier seg om, blir det hele enda mer forvirrende.

    I mitt tilfelle er P. agrestis pubeckensis funnet 3 meter fra kystlinjen, og der finner man stort sett ikke den vanlige P agrestis. Forskjellen skal ligge i dens habitatvalg, og noen hår på tibia, metatarsi og tarsi. Mitt individ har disse disse lange hårene.

    Pardosa pubeckensis ble for noen år siden skilt ut fra P. agrestis som en egen art. Deretter ombestemte de seg etter en stund, og tilbakeførte den til den opprinnelige arten P. agrestis, og da som en underart.

    Siste ord er nok ikke sagt i denne diskusjonen, og kanskje ser vi
    pubeckensisen om noen år som en egen art igjen. De ytre forskjellene er såpass store at mange eksperter mener den burde vært en egen art.

    Og her sitter jeg da.., -og ikke helt vet hva jeg skal betegne den som… 😉

    Lett skal det ikke være.

    Uansett, -turen ut til havgapet var strålende, og sola sendte sine siste varmestråler før den gikk ned, og sendte opp Kong Vinter på en snarvisitt med en porsjon nattefrost…

    Nunzio.

    Svar

    • Hallo Nunzio, og takk for fyldig svar.

      Hadde tenkt meg til fjells i dag, men bygevær stoppet meg. Jøronnatten har fått på vinterlua også, men jeg håper det blir et par turer i løpet av uka. Det nærmer seg vinter der oppe.

      Tok en tur i skogen istedenfor, og etter å ha bakket unna for elgjegere to steder, havnet jeg nede i Folkestadjuvet ved Bøelva. Og jeg fant en nydelig Pardosa hann jeg ikke har funnet id på ennå. Kanskje er det en P. bifasciata.

      Noe av moroa med edderkopper er utfordringen ved identifisering, men det kan også utarte til ren og skjær frustrasjon. Særlig går timene når man sitter der med en subadult uten klare kjennetegn. Kanskje er dagens pardosafunn en slik. Vi får se.

      Lykke til med navnevalget for agrestisen. Jeg har dessverre ikke det luksusproblemet. Har funnet P. agrestis, men ingen side- eller underart. Kanskje har den nordgrense ved den sørlige kystlinja vår.

      Magne.

      Svar

  2. Jepp, identifiseringer er moro, men enkelte ganger tidkrevende så det holder, hehe…

    Sender et bilde av purbeckensisen pr mail, så du får se den.

    Svar

  3. Posted by Leyla on 04.10.09 at 9:02 pm

    Heia Phalloides 🙂

    Vakkert skrevet..Og en flott skildring av det som baade ser og hoeres ut som en nydelig tur. For noen maaneder siden ville jeg ha sittet aa kloedd meg litt i hauet mht terminologier osv..Naa leser jeg uten engang aa stoppe opp 😀 Jeg maa nok konkludere med at bittelitt har jeg iallefall laert de siste maanedene naar det kommer til «kopper» 🙂 Goey er det iallefall! 🙂

    Ha en flott uke Phalloides 🙂

    Svar

    • Hei Leyla, og takk for kommentar.

      Slik er det med meg også. Mye er nytt men det siver sakte inn i skallen. Får håpe det blir der 🙂
      Blir litt matt over å se hvor mange interessante funn dere har gjort i sommer og høst. Det er rett og slett imponerende innsats.

      Trodde aldri jeg skulle bli så fanget av dette. For et par dager siden trodde jeg det var i ferd med å vokse ut flere bein på meg, men det viste seg å være et par fettkuler og ei kvise i kanten av «sternum». Vær obs du også, på underlige endringer 🙂

      Ha en fin uke dere også.

      Magne.

      Svar

  4. Posted by Leyla on 04.10.09 at 11:10 pm

    Heia Phalloides 🙂

    HAHA! Du verden altsaa! Slike underlige endringer ja.. Her i huset har vi allerede sett en del forandringer skjoenner du! Her om dagen fikk jeg hoere at «Du har saa vakre orange og blanke bein!»!
    Riktignok var det sagt i en av min bedere halvdels nattlige droemmerier, men dog!!
    😀

    Svar

  5. Posted by Leyla on 04.10.09 at 11:12 pm

    Og ja..saa var det droemmen om «Proglemataen», men den tror jeg vi tar paa privaten! 😀

    Svar

  6. Hårnett og hårnett… Er ikke kommet riktig så langt enda, -men jeg går å synger » Chelicerae, cerae, what ever will be will be, Cheliserae, cerae… 😉

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: