punkt-nøkkel

Punkt-nøkkel for Araniella-arter

Tyskeren Peter Sacher har jobbet med et prosjekt for å kunne artsbestemme flere Araniella-arter på bakgrunn av sorte punkter eller punktpar dorsalt på bakkroppen. Antall edderkopper som inngår i materialet, et materiale som er samlet inn fra ulike regioner i Europa, Nord-Amerika og Asia, er 1093. Disse fordeler seg som følger:

  •  Araniella inconspicua (n = 20)*
  • A. alpica (n = 57)
  • A. proxima (n = 52)
  • A. displicata (n = 88)
  • A. cucurbitina (n = 441)
  • A. opisthographa (n = 422)
  • A. maderiana (n = 13)*

*) Araniella inconspicua og A. maderiana finnes ikke i Norge. For Araniella inconspicua viste materialet entydig 0 (null) sorte punkter. For Araniella maderiana viste materialet entydig 5 sorte punktpar (disse beskrives som 4+1, da kun 4 punktpar kan ses rett ovenfra. Det 5 punktparet sitter bak, rett over spinnvortene).

Araniella proxima (n = 52) 

For Araniella proxima var resultatet alt annet enn entydig. Her fant man følgende variasjon i punktpar (tallet foran plusstegnet viser punktpar som er synlige rett ovenfra. Tallet bak plusstegnet viser alltid det bakre punkt – kan være 0 eller bare 1 – eller punktpar):

3,5 + 1 (n=1) / 3 + 0 (n = 1) / 3+0,5 (n = 1) / 3 + 1 (n=17) / 2,5 + 0 (n=1) / 2 + 0 (n=4) / 2 + 0,5 (n=2) / 2 + 1 (n=4) / 1,5 + 0 (n=8) / 1,5 + 1 (n=2) / 1 + 0 (n=3) / 0,5 + 0 (n=1) / 0 + 0 (n=6) / 0 + 0,5 (n=1).

Her finnes nær sagt alle varianter representert. Selv om man merker seg at 1/3 av materialet viser varianten 3+1, og videre at variasjonen kan være betydelig mindre lokalt eller nasjonalt, må konklusjonen bli at P. Sachers punkt-nøkkel har liten taksonomisk verdi for Araniella proxima.

Araniella alpica (n = 57)

3 + 0 (n=1) / 2 + 0 (n=16) / 2 + 0,5 (n=1) / 1,5 + 0 (n=8) / 1 + 0 (n=8) / 0,5 + 0 (n=14) / 0 + 0 (n=9).

Her utgjør varianten (2+0) 28%, og varianten (0,5+0) 24,5%, mens tre andre varianter fordeler seg ganske likt. Det man kan merke seg er at hele materialet med ett unntak mangler punkt/punktpar rett over spinnvortene. Det er en nyttig opplysning.

Araniella displicata (n = 88) 

4 + 0 (n=1) / 4 + 1 (n=2) / 3,5 + 1 (n=1) / 3 + 0 (n=61) / 3 + 0,5 (n=6) / 3 +1 (n=15) / 2 + 0 (n=1) / 2 + 1 (n=1).

Her utgjør varianten (3+0) 69% og varianten (3+1) 17%, men den store variasjonen i forekomst eller fravær av punkter lengst bak gjør nøkkelen lite egnet. Med ett unntak viser imidlertid materialet at punktene sett ovenfra er parvise (eller fraværende). Nå er A. displicata relativt lett å artsbestemme som subadult og adult, men som juvenil er det lite å hente i punkt-nøkkelen.

Araniella cucurbitina (n = 441) 

4 + 0 (n=287) / 4 + 0,5 (n=64) / 4 + 1 (n=44) / 3,5 + 0 (n=13) / 3,5 + 1 (n=2) / 3 + 0 (n=20) / 3 + 0,5 (n=7) / 3 + 1 (n=1) / 2,5 + 0 (n=4) / 2,5 + 1 (n=1) / 2 + 0 (n=1).

Her ser vi at 90% av materialet har 4 punktpar som er synlige ovenfra, mens 38% av disse har 1 eller 2 punkter rett over spinnvortene. Heller ikke her har man et entydig resultat, men tendensen er klar.

Araniella opisthographa (n = 422) 

4 + 1 (n=422).

Araniella opisthographa er den eneste av våre arter med entydig resultat. Her viser hele materialet 5 punktpar (4+1).

Konklusjon:

Punkt-nøkkelen er uegnet som endelig identifiseringsverktøy for våre Araniella-arter. Anvendelsesverdien varierer sterkt for våre ulike arter, og nøkkelen er å anse som et ekskluderingsverktøy eller i noen grad en indikator til støtte for øvrige identifiseringsmetoder.

Advertisements

3 responses to this post.

  1. Posted by Glenn on 19.02.10 at 6:40 pm

    Takker for at du hadde en forklaring mellom tallrekkene. ;D¨
    Meg og tall er ikke særlig gode venner. 🙂

    Informativt, og god research!

    Mvh Glenn.

    Svar

    • Jeg stusset litt selv da jeg skulle hente materiale ut av en svært konsentrert tabell. Det gikk greit når jeg forsto at alle tall refererer til punktpar. Verdien 1 betyr ett punktpar – verdien 0,5 betyr halvt punktpar (ett punkt).

      Matrialet kan nok være en viss støtte til identifisering av særlig juvenile individ, men som nevnt vil den største verdien ligge i å finne ut hvilke arter man ikke har med å gjøre.

      Mvh Magne.

      Svar

  2. Posted by Glenn on 21.02.10 at 3:40 pm

    De er svært like mange av Araniellaene våre. Skulle likt, og visst om det eksisterer en stikkelhårstabell for samtlige arter.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: