jakten på «nye» arter

De fleste «ekspedisjonene» har for min del vært av kort varighet men stor hyppighet. Og de har foregått i nærområdet her jeg bor. Minst mulig tid i bilen og mest mulig tid i felten, har vært rettesnoren for mine daglige og nattlige jaktturer etter edderkopper. Dessuten er jeg så fersk i gamet, og så alene om å lete etter, identifisere og registrere edderkopper, at det meste av nærområdet er upløyd mark. Det er ingen andre, så langt jeg vet, som aktivt bedriver edderkoppregistrering i Bø kommune i Telemark. Kanskje ikke i nabokommunene heller. Her er en stor jobb å gjøre, med mange habitattyper som ennå er uutforsket. Det er ikke usannsynlig at det lever 400 ulike arter i Bø kommune. I så fall har jeg «kun» funnet 20% denne første sommeren. Og at det finnes mange rødlistearter her, og også flere uoppdagede arter for Norge, er det god grunn til å tro.

Så langt har søkene skjedd mer og mindre på måfå. Jeg er fokusert der jeg ferdes og har lært meg til å se edderkopper etter hvert. Kanskje høres det litt merkelig ut, men ofte må man vite hva man ser etter og hvor man skal se for å få resultater. Søket må tilpasses objektet. Er man ute på sommerfugljakt med kamera, overser man fort små og mellomstore edderkopper. Jakter man på orm, går man glipp av veldig mye annet. Mye handler om rett fokus og perspektiv. Og jeg vet dette vil endre seg ytterligere til våren og sommeren. Da vil edderkoppjakten i større grad også rettes mot spesifikke arter. Med kunnskap om når de ulike artene er å finne i voksenstadiet, og hvor og i hvilke typer habitat de trives, kan turene planlegges på en helt annen måte. Den planleggingen blir vinterlige sysler.

 

Innsamlingsteknikkene vil naturligvis også bli flere etter hvert. Til nå har det kun foregått ved å fange ett og ett individ i en plastkopp med lokk. Utstyret har vært så enkelt som det kan bli; urinprøvebeger, lommelupe, hodelykt for nattejakt og en pensel. Pensel for å fange små edderkopper fra bark eller på marken ved å skånsomt børste dem inn i begeret. Jeg har enten fanget edderkoppene fra spinn, på trær eller også på marken ved å se ned i bunnvegetasjonen eller kikke under mose og stein. Og metoden fungerer greit all den tid jeg ikke skal foreta kartlegging systematisk over tid for å gi bestandsestimat, men kun har vært opptatt av å finne ut hvor mange ulike arter som holder til i området. Lengden på artslisten har vært en viktig drivkraft, og det tror jeg den fortsatt vil bli. Men spesifikke søk etter sjeldne edderkopper, vil nå bli viet større oppmerksomhet og mer tid. Jeg vil bevege meg gradvis fra å jakte på måfå til å bedrive mer målrettet søk.

Det som er litt spennende ved en ny hobby, er at man må prøve seg litt frem. Bruke fantasi, logikk, (mangel på) kunnskap og alt man har for å etablere erfaringsbaserte metoder. Man må finne ut hva som fungerer. Av og til gir denne prøvingen elendig resultat. Det fant jeg ut i fjor høst da jeg utstyrte meg med spade og reiste til ei mellomstor elv i nabokommunen. Målet var å finne stor- eller liten elveedderkopp. Et slikt funn her ville vært oppsiktsvekkende, og iveren var betydelig. Etter å ha spadd meg fram i sand og grus langs elvebredden et par timer, der optimismen sank for hvert spadetak, forsto jeg at dette ikke fungerte særlig bra. Og jeg ga opp etter at en nysgjerrig pensjonist på fottur langs elvestien nølende tok kontakt. En pensjonist hvis blikk fortalte at han fryktet jeg hadde slått i hjel og gravd ned støttekontakten min. Jeg hilste kort og dro hjem.

Men jeg kommer til å jakte på disse edderkoppartene også til sommeren. Kanskje bytte ut spade med fallfeller. Prøve ut andre teknikker. Det å banke/slå på lyng og lav buskvegetasjon med oppsamlingsduk eller -boks under, er også en metode som skal tas i bruk, da særlig under jakt på små linyphiider. Tips jeg finner på Edderkoppkroken eller mottar på annen måte, er gull verd i en nybegynnerfase. Det handler her som så ofte ellers i livet å ta ett og ett steg i riktig retning. Bygge egen erfaring, og da gjerne med utgangspunkt i andres velvillige råd. Og det blir spennende å kikke seg over skulderen om et par-tre år og foreta en aldri så liten evaluering. Le litt av feiltrinn og forhåpentligvis glede seg over merkbar progresjon. Jeg er godt i gang og anbefaler gjerne hobbyen for andre. Har man god tålmodighet, infantil nysgjerrighet, og på toppen av alt en god spade, er det et godt utgangspunkt.

Advertisements

16 responses to this post.

  1. Posted by Leyla on 08.01.10 at 3:54 pm

    Heia Magne 🙂

    Synes tydelig jeg ser en finger stikke opp rett ved der spaden staar! ..HAHA! Fikk meg en kjempelatter 🙂

    Du skriver jo saa genialt Magne, og veldig levende, kan naermest foele at jeg er der ute paa jakt jeg ogsaa, og saa kjente jeg at naa lengter jeg ut i skauen igjen 🙂

    Dette med nye maater aa fange paa er kjempeinteressant! Riste paa lyng har vi proevd og det er som aa faa en pakke man kan aapne hver gang 🙂

    Vi gleder oss veldig til sesongen starter, det skal bli utrolig spennende med nye plasser aa lete, nye fangstmetoder og ikke minst foelelsen det er bare aa vaere det ute 🙂

    Klemmer sendes over fylkesgrensa 🙂

    Svar

    • Søren også! Da har jeg ikke beskjært bildet godt nok. Det er nok en pensjonistfinger du ser. Kunne jo ikke ta sjansen på å la ham spre sannheten om meg. Her må det prioriteres tøft!

      Tror det vil gi gode resultater å benytte metoder dere har brukt, særlig det med å kakke litt i lyngen. Kan gi stor fangst på kort tid – og et vanvittig identifiseringsarbeide i etterkant. Men det hører med og er noe av moroa.

      Et varmt kinn i kulda gjør seg 🙂 Holder på å fryse spikk i hjel. Global oppvarming tror jeg ikke lenger på, og jeg lengter allerede til vårsola skal varme.

      Svar

  2. Haha, gravd ned støttekontakten din… Knegger godt her jeg sitter! 😀

    Knakende godt skrevet innlegg! Og kan bare være enig med deg i det du skriver.
    Å rapportere om bomturer, er like viktig. Ikke bare for deg, men også for andre som har lyst å satse på denne hobbyen. Siden det er såpass nypløyd mark, blir man bare nødt til å prøve seg fram, både med den ene og andre metoden. Å gjøre feil, er den beste læremester sies det, og det skriver jeg gjerne under på. Bomturer har jeg flust av, men innimellom gjør man formidable oppdagelser hvis man tør å «gamble» litt, -bruke fantasien..

    Ved å ha slike erfaringer i sekken, når man senere skal legge ut på mer målrettede søk, tror jeg temmelig sikkert det kan gi gode resultater. Det blir nok flere nyoppdagede arter på deg i tiden fremover. Det er jeg sikker på. 🙂

    Det blir en spennende sommer vi har i vente.., -hvis den kommer, hehe.. Hadde vært trasig om den forventede istiden skulle starte akkurat nå som vi først begynner å få dreis på det… ;D

    Svar

    • Ja, man får krysse fingrene for nyoppdagelser og flere interessante funn. Det holder liksom ikke i lengden å bare oppdage nye og heller tvilsomme sider ved seg selv 🙂

      Det som bekymrer meg litt, er tanken på hva som skal til før lokalavisa fatter interesse for hva vi driver med. Har en nagende følelse av at heller ikke funn av fire kameler i Bøherads skoger her, nå, i 22 kuldegrader, ville vekket interesse der i gården.

      Tror bestemt det vil bli sommer igjen. Er nesten villig til å love deg det 🙂

      Svar

  3. Enda bra du er nesten villig til å love sommer igjen, hehe…

    Hadde de nyfunnede artene vært dritfarlige, hadde nok Telemarksmediaen slått det opp. Vi får bla nedover lista, og prøve å definere en skikkelig «Ekstremedderkopp». Ordet «ekstrem» er jo så fjongt og fancy å bruke i alle sammenhenger for tia.
    Vi har noe som heter evolusjon. Det gjelder ordbruk også. Tidligere het det feks, «Dritkaldt». Nå er det visst bare «Ekstremt kaldt». Overgangen til det nye ordet må ha gått fort, siden jeg ikke kan minnes å ha fått med meg overgangsformen «Ekskrement kald»…

    ;p

    Svar

    • Du sier noe. Faktisk tror jeg det ville vært lettere å vekke interessen dersom man hadde dokumentert at arter nå har forsvunnet. Elendighet selger bedre enn lykke 😉

      Svar

  4. Vi skal ikke se bort ifra at gjengroing av gammel beitemark/jorder kan føre til kritisk desimering av edderkoppbestander, på lik linje med feks orkideer.
    Sprøyting i moderne jordbruk er også en faktor som må kunne antas å ha en uheldig virkning.

    En intressant rapport her:
    http://orgprints.org/6834/1/Pages_from_NORS%C3%98K_fagdager_2003_rapport.pdf

    Svar

  5. Ja, dette var god lesning. Helhetlig, økologisk perspektiv er alltid interessant. Vi tenker ofte på artsmangfold som noe der ute, i skog, på fjell, ved myr og tjern og på hei. Men mye av artsmangfoldet er å finne i samspillet mellom menneske og natur – kultur og natur. Og det er her vår atferd og bevissthet kan kan gjøre en stor forskjell. Edderkoppen i skogen og på fjellet vil nok klare seg relativt bra uansett.

    Artikkelen ga også tips om søkeområder. Jeg har søkt litt i enger og på beitemark, men ikke i dyrket åker. Nyttig å ta med seg. Takk for link 🙂

    Svar

  6. Bare hyggelig å kunne være til hjelp. 🙂

    Tror også jeg kommer til å leke meg litt med et forsøksområde til sommeren, og prøve å få til en fullstendig rapport fra et definert avgrenset område. Jordbruksmark er absolutt et interessant undersøkelsesobjekt.

    Åkra fortalte om defekte palper på endel eksemplarer funnet på Vestlandet. Hva som hadde forårsaket misdannelsene er ikke helt klarlagt, men sprøytemidler er det nok kanskje størst mistanke om. Det ville også vært et uhyre interessant emne å jobbe med. Ha et sprøyteområde, samt et usprøytet et, og sammenlignet eventuelle misdannelser. Et slikt prosjekt er også av stor interesse både for medier og ikke minst biologer, som da kan jobbe videre med rapporten.

    Mulighetene er mange, og det finnes mange nisjer og miljøer man kan undersøke. Per i dag finnes det ikke nok folk med et visst kjennskap til edderkopper, til å kunne kartlegge hele landet. Når nå hver kommune i kommende år, er pålagt av myndighetene å foreta miljøundersøkelser og utarbeide bevaringsplaner for mangfoldet, -er det en gåte hvordan de skal kunne få tak i ressurser til det.

    Man skulle vært statslønnet, slik at man kunne drive denne kartleggingen på heltid. Det ville kommet alle til gode. 🙂

    Svar

    • Kanskje det var en god ide å sette av tid til et mer seriøst registreringsprosjekt årlig. Det må jeg tenke mer på. Evt. beskrive et opplegg som kan luftes for Åkra i forkant. Dumt å gjøre noe halvveis om man først vil foreta en mer faglig undersøkelse og utarbeide en resultatrapport. Uten godkjent metode og opplegg, vil det bli av redusert verdi og forkastes som grunnlag for evt. videreføring med strengt vitenskapelig arbeid.

      Dette bør kunne bli et fagtema på Edderkoppkrokens forum utover vinteren. Det foreligger jo maler for denslags undersøkelser. Det gjelder bare å finne en mal som passer. En enkel nok fremgangsmåte til at meningmann kan foreta undersøkelser og presentere dem som faglig anvendbare. Ofte er en prosjektansvarlig /mentor nødvendig for å veilede underveis. I hvert fall i starten, til man får rutiner å holde seg til.

      Her er forresten en grei innføring i bruk av fallfeller:
      http://www.miljolare.no/aktiviteter/land/natur/ln7/?vis=veiledning

      Svar

  7. Jepp, ingen dum idè. Skal se om jeg kan få sving på siden etterhvert. Må bare få tak i en systemansvarlig til å hjelpe å utvikle den slik jeg vil ha den. En slags rapportmal hadde vært lurt å fått tak i på en eller annen måte.

    Nyttig info om fallfeller. Jeg har forenklet gravemetoden litt. Bruker en slik «utstanser» man setter ned blomsterløker med. Den koster ikke stort på et hagesenter. Den har flott håndtak slik at man får et godt grep, og man lager flotte rettkantede «golfhull» på sekunder. Deretter senker man bare nedi en plastkopp. For å fange dyr levende i fotoøyemed, kan man ta i bruk en halvliters plastflaske. Skjer den i to, snu toppen og stapp den i den nederste halvdelen, slik at du får en «kalv». Nesten som ei abborteine. Denne stappes nedi jordhullet, og dekkes med ei planke, stein eller et plastlokk, som forklart i linken du la ut. Dette fanger også edderkopper som klatrer på blanke flater, feks Xysticus, philodromus, clubiona, og hoppeedderkopper, mfl.

    Når man ikke har væske i koppene, bør man tømme dem med jevne mellomrom. Edderkoppene er sultne, -også på hverandre. 😉

    Svar

    • Jeg skal forsøke å lage et oppsett, så jobber vi videre med det sammen til vi synes det ser greit ut før vi ber ekspertisen om en faglig vurdering i forhold til skjema og prosjektbeskrivelse. Vi tar dette videre per mail. Skal forsøke å finne en illustratør 😉

      Kunne f.eks. godt tenke meg å kjøre et dobbeltforsøk med bruk av begge typer feller, for evt. å finne ut noe om styrke og svakhet ved dem. Mange detaljer vi bør tenke gjennom.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: