bitt av edderkoppbasillen

Sanser og tankebaner preges ganske betydelig av hva man til en hver tid ivrer for. Nå handler mye av fotohobbyen for meg om edderkopper og jakten på stadig nye arter. Det er disse åttebeinte dyrene jeg ser etter der jeg ferdes, og hele meg er i stor Steatoda bipunctata 5grad styrt av dette ene. Og det kan gi seg underlige utslag. Ser jeg noen slå plenen, synes jeg gressklipperen med oppsamler (les: bakkropp), likner litt på en edderkopp. Og da kona og jeg gjorde oss en biltur til Jæren, ble vi forbikjørt av en motorsykkel med en slik rund, svart kasse (les: bakkropp) bakpå, så jeg pekte og sa: «Steatoda bipunctata» (bilde til venstre). Jeg syntes likheten var slående, og det ble etter hvert mange motoriserte edderkopper å se på turen. Sammenlikningen satt og assosiasjonen ble et bilde jeg ikke blir kvitt.

 

I går dro kona, datterdattera og jeg på edderkoppjakt når kveldsmørket kom sigende. Vi ville lete i skogkanten ikke langt fra bebyggelse, og det kan vel hende det rørte seg bak gardinene når tre hodelykter ble tent og liksom flakket vilt der vi stavret og ravet omkring mellom trærne. Jeg forventet nesten at noen ville dukke opp og spørre hva i svarte vi holdt på med, men kanskje motet sviktet. Vi kunne vel minne om noe fra en annen galakse. I alle fall fant vi edderkopper på furutrærne. Ti bittesmå kryp på 1-4 millimeter. Flere var av samme art fant vi ut neste dag, og noen var nye bekjentskaper jeg ennå ikke har artsbestemt. Og at aktiviteten også slo an for barnebarnet, er det ingen tvil om. Ivrigere edderkoppjeger skal man lete lenge etter. Hun skrålte henrykt hver gang hun gjorde et funn.

IMG_9175

Det gleder meg også å se at barnebarnet overhodet ikke har aversjoner mot edderkopper. Når jeg fotograferer er hun med og assisterer, og det å ta i dem faller helt naturlig. Også de litt større individene. For ikke å risikere å forstyrre denne mangelen på nysgjerrighet og åpenhet hun viser, må jeg også våge å flytte grenser. Det føles faktisk helt greit, og det hjelper meg til å få et mer avslappet forhold til edderkopper. Aversjonen endrer seg i retning fascinasjon. Ikke bare er mange av edderkoppene vakre å se på, men de er fantastisk tilpasningsdyktige og morsomme å iaktta. Akrobatiske og kjappe, spenstige og energiske. Og til tross for at edderkopper mangler indre skjelett og er beskyttet av ytre hornplater (kitinskall), er de utrolig fleksible i bevegelsene. Dyktigere jegere og fangstdyr, finnes vel knapt.

IMG_9148

IMG_9079

IMG_8636 

Bildene er fra nattjakten vår. De vil bli å finne på bildesidene med artsnavn om kort tid.

Advertisements

12 responses to this post.

  1. Posted by Leyla on 29.07.09 at 12:57 am

    Heia Phalloides 🙂

    HAHA! Du verden for en historie! Ler godt av den der du synes du «ser» edderkopper overalt! Jeg har en her som er likedan..I natt da vi var ute paa skauen begynte han aa dikte en sang..Hele sangen bestod av latinske edderkoppnavn! Det hoertes ut som en messe i en katolsk kirke..da lo jeg altsaa! 😀

    Synes det er saa flott at barnebarnet ditt er saa ivrig og at hun ikke er redd edderkopper i det hele tatt, man kan laere mye der 🙂 Slike nattekspedisjoner er jo kjempegoey, helt utrolig hvor mye man finner der ute der vi gaar med lyktene vaare som to aliens! 😀

    Satt aa kikket mye i lyngen i natt og saa mange Lyngrovedderkopper som satt totalt stille aa bare ventet paa at byttet skulle komme labbende..fascinerende 🙂

    Ha en flott onsdag 🙂

    Kjempeflotte bilder har du osaa tatt

    Svar

    • Så han dikter og synger om dem også nå… – ? Det kaller jeg «allsang» på grensen. Kanskje vi skulle starte band og rocke opp «Lille Petter edderkopp». Slikt kan man tjene penger på 🙂

      Det blir nok en del mørkejakt framover. Om litt er det jo mørkt i nitida, så slipper barnebarnet å bli så svart under øynene også 😀 Litt kjedelig om hun er som en zombie hver gang hun har vært på overnattingsbesøk hos oss besteforeldre.

      Lyngrovedderkoppen er svær. Lå på gulvet og tok et portrettbilde av et eksemplar for noen uker siden. En hann som sto der og kikket rett inn i makroøyet og småbokset i linoleumen med palpene. Jeg tenkte at hadde den vært dobbelt så stor, så hadde jeg ikke ligget der. Synes den er skikkelig tøff i trynet.

      Det er oppholdsvær her, enn så lenge, så vi tar vel en skogtur også i dag – med lommene fulle av urinprøvebegre, i tilfelle vi kommer over pisauridaer 🙂

      Nyt dagen du også 🙂

      Svar

  2. Hehe, utrolig bra referat med snert i! 🙂

    Veldig interessant det du skriver om jentungen, og hennes fascinasjon av edderkopper. Tror mange har sin edderkoppskrekk fra livredde foreldre. Det skal ikke så mye til for å påføre ungene sine skrekken for diverse kryp. Datterdattera di er veldig heldig som kan være med på slike ekspedisjoner som du her nevner. Hun kommer nok aldri til å glemme disse turene! Hun vil nok heller aldri utvikle skrekk for edderkoppene etter dette.

    Husker selv da jeg var guttunge hvor fascinerende det var hvis voksne tok seg tid til å forklare litt om småkrypene rundt oss. Av noen gamle naboer lærte jeg hvordan å løfte hoggorm uten å bli bitt, hehe…

    Du nevner begrepet aversjon. Det er et flott utgangspunkt til fascinasjon, og det er ikke langt mellom disse ytterpunktene. 🙂

    Bildene dine begynner å bli veldig bra! De minste krabatene er ikke lette å fotografere, og har fort for å bli uklare og pixlete. Jobber med det samme som deg med lyssettinga. Mørke blanke edderkopper har en tendens til å gi irriterende reflekser når en benytter blitzen. Driver å «trener» på Sitticus terebratus, som finnes i enorme mengder her. Disse er vanskelig å få eksemplariske bilder av syntes jeg, og har ikke lykkes enda med en «hundreprosenter»…

    Skal se om jeg kan få sydd i sammen et innlegg på fotobloggen min. Det regner i bøtter og spann her, så noen edderkoppjakt blir det ikke her foreløpig.
    Har også mange nye arter som skal legges ut på Edderkoppkroken, og får kanskje litt tid til det utover dagen også.

    «Hymne til edderkoppene» på latinsk bør jeg få spilt inn på et platestudio, hehe….

    Svar

    • Vi – trioen – tok oss en skogtur også i dag, i yr. Regn er ikke det beste når man ser etter edderkopper, og vi så bare et par. Men man finner alltid noe å se på der ute, så også i dag. Vesla fant småfrosk som hun måtte plukke opp og se nærmere på. Og på grunn av gråværet fant vi ferske gaupespor i våt jord. De kunne ikke være mange timene gamle. Slikt trigger fantasien.

      Angående mangel på sperrer mot å holde kryp i hånda, har hun det etter sin mor. Enten det var steinkrypere, tusenbein eller annet «ekkelt», lot hun dem krype i hånda og lot seg fascinere da hun var liten.

      Nå har vi akkurat spist middag. Nystekte vafler med rørt blåbær som vi plukket i går, og selvsagt med tomatsuppe til. Vi har det altså meget bra for tiden 🙂

      Svar

  3. så artig, en egen edderkoppblogg!
    Er ikke så fryktelig glad i å støte på de, men vil gjerne ha de i hagen så jeg steller pent med de åttebenede. Og det er jo fasinerende å kunne lese litt om de da 🙂

    Svar

    • Flott at du tar vare på dem. De gjør jo god nytte ved å jakte på andre kryp som kan gjøre skade på vekstene. Altfor mange moser dem med skotuppen fordi de ikke liker edderkopper. Det vil komme oppdateringer her, så stikk innom når det passer 🙂

      Svar

  4. nei, her drepes ikke insekt før jeg er viss på at de gjør skade, i allefall ikke med mening. Dersom man er litt varsom så kan hagen selv beholde en balanse mellom nytte og skadedyr, og dermed slipper man masse bry, og det finnes smarte måter å drepe skadegjørerene som ikke skader resten av økosystemet. Men jeg gjør unntak om det skulle komme storangrep av noe altså, da kan jeg finne på å bruke gift om jeg synes det blir for ille.

    Edderkoppen er jo ett skikkelig nyttedyr, dessuten er jo spindelvev superfint å se på 😀

    Svar

  5. Har du muligheter for å vise hvilke arter, og når du eventuelt oppdaterer på bloggen her? Kanskje i en tekstwidget eller no? Er litt spennende å følge med på hva du finner serru. 🙂

    Svar

    • Ja, det skal jeg gjøre. Holder på å skrive blogginnlegg på begge bloggene nå, og i dag har jeg fotografert både smått og riktig stort. Den store måtte jeg nesten skifte fra macro til tele for å få med beina på. 18 mm lang. Fant et par edderkopper på fjellet i går. Må se litt nærmere på dem og forsøke å finne navn.

      Vet ikke om jeg får postet i løpet av dagen, men det er like om hjørnet.

      Svar

  6. Flott blogg om edderkopper, jeg må følge med her framover.

    Svar

    • Bildekvaliteten varierer veldig, som du vil se. Edderkoppene her er fra 1,7mm og opp til 2,5mm. Jeg har egentlig ikke fotoutstyr som takler det særlig bra. Når edderkoppene blir 3mm og mer går det bedre. Velkommen tilbake 🙂

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: