Stor aktivitet fra mange flittige hender har resultert i nok et godt edderkoppår for gamlelandet. En rekke interessante funn, blant dem 20 nye arter fordelt på 5 familier, er identifisert og registrert i år, og antall norske arter er nå 610. Det er kort og godt fantastisk! Vi snakker om 48 nye arter siden sommeren 2009. Årets nye arter domineres av Linyphiidae (12) og funnene er som følger:

 Araneidae

• Aculepeira lapponica, Kjetil Åkra.

 Linyphiidae

• Acartauchenius scurillis, Arne Fjellberg.
• Drepanotylus borealis, Glenn H. Morka.
• Entelecara errata, Per Furuseth.
• Erigone svenssoni, Glenn H. Morka.
• Erigone whymperi, Harald Løvbrekke.
• Mughiphantes cornutus, Arne Fjellberg.
• Scotinotylus alpigena, Martin Lemke.
• Semljicola barbiger, Glenn H. Morka.
• Syedra apetlonensis, Arne Fjellberg.
• Tibioplus diversus, Walter Pfliegler.
• Trichoncus affinis, Annie Antonsen.
• Wabasso replicatus, Glenn H. Morka (ikke ny, tidl. feilid. som W. quaestio).
• Walckenaeria alticeps, Glenn H. Morka.

Lycosidae

• Aulonia albimana, Glenn H. Morka.

 Salticidae

• Neon levis, Magne Farlund.
• Neon robustus Glenn H. Morka.

 Theridiidae

• Achaeridion conigerum, Magne Farlund.
• Enoplognatha latimana, Magne Farlund.
• Lasaeola prona, Arne Fjellberg.
• Steatoda triangulosa, Roar Frølandshagen.

Ekspedisjon

Sommerens utflukt til Finnmark ga mange interessante funn og flere nye arter, der bl.a. en tysker og en ungarer bidro med hver sin nye art for oss. Ekspedisjonen kan du lese om her.

Edderkoppkrokens forum

Aktiviteten på Edderkoppkrokens forum har vært god også i år, og nettstedet lever i beste velgående. Det er blitt et ganske unikt oppslagsverk grunnet høyt faglig nivå og mange bilder med stadig bedre kvalitet. Medlemstallet har nå passert 250 og besøkstallene er jevnt høye.

Mange nyter godt av arbeidet og dokumentasjonen som ligger ute på forumet. Ikke minst må det nevnes at koden for å knekke vanskelige slekter, særlig innen Linyphiidae, skjer fortløpende. Kvaliteten over illustrasjoner og ID-nøkler er imponerende god. Uten forkleinelse for andres bidrag, må Harald Løvbrekkes navn og innsats nevnes spesielt i den sammenheng.

En særlig takk til Glenn og Annie som i all hovedsak drifter forumet på en god måte, samt til de som bidrar som artskoordinatorer og gjør en ekstra innsats. Og ikke minst skal alle bidragsyterne takkes for sin deltakelse. Uten en jevn tilførsel av spørsmål og bilder, nye nøtter som skal knekkes, ville ikke nettstedet vært like levende. Forumet skapes av alle brukerne.

2011 – 2012

Takker alle medlemmene for å ha bidratt i året som går mot slutten og ønsker dere fortsatt god advent og en fredelig julefeiring. Om vi i 2012 klarer å matche de siste to års eventyrlige nyfunn, med 25 nye arter i 2010 og 20 nye arter i år, skal godt gjøres. Men at vi kan finne et titalls nye arter blant andre spennende funn også i 2012, tror jeg er fullt ut mulig med fortsatt god innsats. Ønsker alle et godt edderkoppår i 2012.

Hilsen Magne!

PS:

Det er nærmest for et stunt å regne det at jeg legger ut årsomtalen allerede nå. Jeg vet om to-tre figurer som daglig roter i glass med spennende funn fra sommeren og høsten, og jeg blir slett ikke sjokkert om jeg må inn å redigere før året ebber ut. Egentlig burde ikke dette blitt postet før 31.12 klokka 23.59, men jeg tar sjansen.

om feltforsøk i eplehage 2011.

I norrøn mytologi står det skrevet at kjærlighetsgudinnen Idunn

hadde ansvar for eplene som sikret gudene evig ungdom.

***

 FELTUNDERSØKELSE

av

Magne Farlund.

***

Forsøkskommune: Sauherad, Telemark.

Sted: Nordre Nes gård, 3810 Gvarv.

Epleprodusent: Tone Ness.

Tidsrom for feltundersøkelse: 2. mai – 29. september, 2011.

***

Innholdsfortegnelse

Forord                         .……………………………………………  side        3

Innledning                  ……………………………………………   side        4

Fangstmetoder           ……………………………………………   side        5

Håndtering av fangst……………………………………………   side        5

Artslister og kart        ……………………………………………   side    6-16

Skadeinsekt                 ……………………………………………   side       17

Sprøyting                    ……………………………………………   side       17

Sprøyterutiner           ……………………………………………   side       18

Sprøytemiddelbruk per daa for sesongen 2011 ………   side  19-20

Avlingsskade i 2011   ……………………………………………   side       21

Diskusjon                   ……………………………………………   side  21-22

Oppsummering         ……………………………………………   side       23

***

Forord

Som hobbyaraknolog er jeg avhengig av god kontakt med fagmiljøet innen araknologien for blant annet å kunne kvalitetssikre identifiseringen av edderkopper. Et nettsted (edderkoppkroken.net) som ble opprettet av Glenn Halvor Morka 13. februar 2010, og hvor undertegnede er en av flere artskoordinatorer, har et forum hvor dokumentasjon i form av bilder og tekst kan presenteres. Der kan man som registrert få hjelp til identifisering eller verifisering av sine funn. Forumet har også status som godkjenningsinstans i relasjon til Artsdatabanken. Blant andre er vår fremste araknolog, konservator ved Midt-Troms Museum, Kjetil Åkra, en aktiv fagressurs på forumet. Forumet har også flere utenlandske medlemmer og vi er i nær kontakt med dyktige araknologer i Europa.

Jeg vil innledningsvis rette en takk til fagmiljøet på Edderkoppkrokens forum for verifisering og hjelp til identifisering. Den største takken går imidlertid til Tone Ness som velvillig har gitt meg informasjon om drift og latt meg farte rundt på gården både seint og tidlig. En særdeles våt sommer har gjort det vanskelig å planlegge aktiviteten i forhold til jobb og andre nødvendige sysler, noe som beklageligvis har medført at jeg noen ganger har dukket opp uanmeldt. Den anvendte metoden for edderkoppfangst bør foregå i tørrvær for å unngå at edderkoppene ødelegges, og denne sommeren har tørrværsperiodene vært særdeles korte og få. Uten denne romsligheten og tålmodigheten fra Tone, ville ikke prosjektet latt seg gjennomføre.

Takk!

Magne Farlund,

Bø kommune i Telemark.

Bø, _____________ 2011.

***

***

 Innledning

Utgangspunktet for å foreta en kartlegging av edderkoppfaunaen innen økologisk drevet industriell epledyrking, var en teori om å kunne påvise en korrelasjon mellom tetthet av edderkopper og avlingsskade grunnet skadeinsekt. Jeg antok at tettheten av edderkopper ville variere mellom de ulike områdene av dyrkingsarealet, med størst tetthet, både når det gjelder antall edderkoppdyr og edderkopparter, nær randsoner med ulik type vegetasjon.

Mange småvokste edderkopparter og juvenile edderkopper generelt, kan forflytte seg over store avstander ved ballonering. Det vil si at de skyter ut en tråd og blir tatt av vinden. Denne metoden å forflytte seg på gjør det noe tilfeldig hvor langt de flyr og hvor de lander. Edderkopper som holder til i trær og annen vegetasjon i kantsonen av produksjonsarealet, vil lett kunne spre seg til epletrær som står nær skogen. Her spiller også størrelsen på epletrærne som landingsrampe en rolle. For større edderkopper som beveger seg til fots, vil kort avstand mellom kantvegetasjon og epletrær i teorien gi flest edderkopparter nær eplehagens kantsoner.

Undersøkelsen ville også kunne gi kunnskap om hvordan edderkopper reagerer på godkjente sprøytemidler og varierende sprøytemiddeldosering innen økologisk epledyrking.

***

***

Fangstmetoder

Innsamling av edderkoppdyr ble hovedsakelig foretatt ved bruk av The corrugated cardboard trap, lette slag mot greiner med oppsamlingsbalje under, håndplukking og bruk av aspirator (pooter).

The corrugated cardboard trap (bølgepappfelle).

Bølgepappfellen er en felle bestående av papp som er bølget på en side. Pappmansjetten festes rundt trestammen ved hjelp av en stift og med den bølgete siden inn. Pappen fungerer i prinsippet som et ekstra barklag som gir ideelt skjul, isolasjon og hvile for edderkoppene. Bølgepappfellen dekker 30 cm av stammen og monteres ca. 0,5-1,0 meter over bakkenivå. Bølgepappfellen med innhold løsnes og overføres raskt til plastbeholder (balje eller sekk). Dette for å redusere rømning som kan være et problem med slike feller. Et ytterligere tiltak for å begrense rømning, er at en hvit duk plasseres rundt roten av stammen under fjerning av bølgepappfellen. Det for å kunne fange edderkopper som slipper seg ned. Oppsamling av rømlinger skjer ved håndplukking og bruk av aspirator.

Håndplukking.

Dette skjer ved bruk av egnet pinsett, eller med pensel og liten beholder.

Aspirator (pooter).

Aspirator er en sugeslange med en oppsamlingsbeholder, der undertrykk benyttes som fangstmetode. Aspiratoren er godt egnet for å fange dyr som gjemmer seg i barksprekker og små bergsprekker, men kan også brukes på frittløpende dyr.

***

Håndtering av fangst

Alle dyrene ble oppbevart på sprit (bioetanol – 96,6 % vol.) til identifisering og systematisering skjedde ved hjelp av stereolupe og mikroskop, og med støtte fra araknologer på Edderkoppkrokens forum. Den samlede fangsten tellet 1.146 edderkopper, med 50 forskjellige arter fordelt på 14 familier. Øvrige edderkoppdyr i fangsten, som midd, vevkjerringer og pseudoskorpioner, er ikke tatt med.

***

Områdekart, artsliste og fangsttabeller.

Artslisten under oversiktskartet viser familiene og arter under disse. Familien Gnaphosidae var også representert i fangsten, men kun med juvenile og subadulte individ som ikke kunne artsbestemmes.

Anyphaenidae

• Anyphaena accentuata

Araneidae

• Araneus diadematus
• Araneus sturmi
• Araniella cucurbitina
• Cyclosa conica

Clubionidae

• Clubiona comta
• Clubiona frutetorum
• Clubiona subsultans

Corinnidae

• Phrurolithus festivus

Dictynidae

• Dictyna arundinacea
• Dictyna uncinata

Linyphiidae

• Dismodicus elevatus
• Entelecara acuminata
• Erigona atra
• Gongylidium rufipes
• Microlinyphia pusilla
• Neriene clathrata
• Neriene peltata
• Porrhomma microphthalmum
• Porrhomma pygmaeum

Lycosidae

• Pardosa lugubris
• Trochosa sp.

Philodromidae

• Philodromus aureolus
• Philodromus cespitum
• Philodromus margaritatus

Pisauridae

• Pisaura mirabilis

Salticidae

• Evarcha arcuata
• Heliophanus dubius
• Salticus cingulatus
• Salticus scenicus

Segestriidae

• Segestria senoculata

Theridiidae

• Enoplognatha ovata
• Lasaeola tristis
• Paidiscura pallens
• Parasteatoda lunata
• Phylloneta impressa
• Phylloneta sisyphia
• Platnickina tincta
• Steatoda bipunctata
• Theridion mystaceum
• Theridion varians

Tetragnathidae

• Meta menardi
• Metellina mengei
• Metellina segmentata
• Tetragnatha extensa
• Tetragnatha obtusa

Thomisidae

• Diaea dorsata
• Misumena vatia
• Xysticus audax
• Xysticus cristatus

***

Fangsttabellene som følger opererer med en god del juvenile og subadulte edderkopper. Disse unge edderkoppene er oppført med familie eller slektsnavn + sp. og antall vises i kolonnene kalt juv der kjønn ikke kunne bestemmes. Disse utgjør en vesentlig andel av den totale fangsten på 1.146 edderkopper.

Fangsttabellene viser for fellene 1-4 svært få funn (område A på kartet). Dette skyldes trolig i stor grad at dette er en del av eplehagen som har unge apaler med glissent greinverk og tynn stamme med glatt overflate (se bilde under). Store trær vil lettere fange ballonerende edderkopper, samt at eldre trær også vil ha grovere bark med flere skjulesteder, slik vi finner der fellene 11-16 ble plassert. Områdene C og D er for øvrig i en karensperiode i forhold til de krav som stilles for å kunne kalles økologisk produksjonsareale. Karensperioden (3 år) har med tidligere anvendte sprøytemiddeltyper å gjøre. Områdene C og D sprøytes med noe høyere konsentrasjon enn A, B og E som har økologisk epleproduksjon.

Antall anvendte feller av typen corrugated cardboard-trap var 22. Dette er papp som har èn bølget side. Den bølgete siden legges inn mot barken og gir isolasjon og skjul for edderkoppene, men også for andre småkryp. I perioden fra sankthans til august var de 13 fellene på områdene A, B og C fulle av saksedyr. Den europeiske arten av saksedyr (Forficula auricularia) er omnivor og spiser gjennomsnittlig like mye animalsk som vegetabilsk føde. Slik sett kan saksedyret gjøre både skade og nytte i eplehagen. Saksedyret beiter både på smådyr (bl.a. edderkopper), insekt, larver og egg, og også alger og sopp. Høyt på menyen står Aphididae, ulike arter plantelus/bladlus (McLeod and Chant 1952, Buxton and Madge, 1976 a & b, Mueller et al. 1988). Disse kan gjøre betydelig avlingsskade, bl.a. ved å utskille honningdogg som gir grobunn for sopp og skurv. Bare unntaksvis gjør saksedyret direkte skade på epler og annen frukt. Saksedyrene har sannsynligvis påvirket fellefangsresultatet i nevnte periode. Små edderkopper var fraværende med få unntak, og disse hadde søkt skjul i de trange kanalene i bølgepappen.

Alle fellene er tømt fire ganger i forsøksperioden 2. mai – 30. september. I tillegg har fangst foregått ved håndplukking og lette slag mot greiner over oppsamlingsbalje, både på treet med felle og to apaler på hver side av dette. Det medfører fangst fra fem trær per felle, som til sammen gjør at 110 trær inngår i forsøket. Det antas at ca. 15 % av fangsten kommer fra fellene. Til tross for en uvanlig fuktig sommer med tidvis store nedbørsmengder, har pappfellene klart seg bra. Alle fellene ble skiftet ut ved andre tømming.

***

Fangsttabeller.

***

Skadeinsekt

Antall organismer som kan gjøre skade på epleavlingen er omfattende (Plantevernguiden opererer med 24 skadedyrarter for epler), men noen få arter representerer et større problem for eplebonden. Rognebærmøll i larvestadiet kan gjøre omfattende skade på frukten i år med lite rognebær. Kommaskjoldlus synes å være et økende problem – hemmer vekst hos trærne og kan også påføre skade på selve frukten. Epleglansvikler (tidligere kalt eplevikler) gjør direkte skade på frukten ved at larven kryper inn til fruktkjernen. Bladmidd gir skader på fruktskallet. Trips (kalt frynsevinge) finnes i mange arter, og med ulike strategier, bl.a. angående egglegging. Arter med eggleggingsrør bruker dette til å skjære et snitt i planten hvor eggene plasseres (usikkert om snitt og egglegging også kan skje på selve frukten). Arter uten eggleggingsrør legger eggene i klaser på utsiden av vertsplanten.

Flere av disse skadeorganismene kan legge til rette for soppangrep og soppskader ved at de forårsaker sår i fruktskallet og bladverket. Også overskuddssaft fra bladlus skaper grobunn for sopp.

***

Sprøyting

Det sprøytes både før, i og etter vekstsesongen mot ulike skadeorganismer, også innen økologisk produksjon. På Nordre Nes benyttes Thiovit Jet (S), et svovelprodukt som er godkjent innen økologisk drift når produktets bruksrettledning følges angående bruksområde, behandlingsfrist og dosering/konsentrasjon. Sprøyting skjer på våren før og etter blomstring, i vekstperioden og også på høsten etter høsting. Thiovit Jet benyttes mot soppsykdommer som skurv og meldugg, samt bladmidd (gallmidd). I tillegg sprøytes det med  Natron (HNaCO₃) mot skurv og meldugg, samt soyaolje og grønnsåpe mot rognebærmøll (hindrer utvikling av egg til larve).

 Doseringsintervallet for sprøyting før blomstring er ifølge produsenten Syngentas bruksrettledning 400-750 gram Thiovit Jet til 100 liter vann. Det gir en svovelkonsentrasjon i området 0,32-0,6 %. For sprøyting etter blomstring er intervallet satt til 300-500g /100 ltr. Det gir svovelkonsentrasjon i området 0,24-0,4 %. Ved bladmiddangrep kan eplehagen sprøytes to ganger på våren: 1) tidlig ballong; 2) begynnende blomst. Dosering er 120-150g / 100 ltr. som gir svovelkonsentrasjon på 0,1-0,12 %. Ved sterke angrep senere i sesongen kan behandlingen gjentas.

For å skåne naturlige skadedyrbekjempere som rovmidd (predaterer bl.a. på bladmidd og trips) ved integrert bekjempelse av skadelige organismer, skal sprøytemiddelkonsentrasjonen ikke overskride 150-300g / 100 ltr. (S-konsentrasjon 0,12-0,24 %).

Sammensetning for produktet Thiovit Jet:

• Svovel:                                               800g/kg
• Sprede-, klebe- og fyllstoffer:       200g/kg

Produsent: Syngenta Crop Protection AG, Basel, Sveits.

Importør: Syngenta Crop Protection A/S, 3400 Lier, Norge.

Regneeksempel som viser min beregning av svovelkonsentrasjon i sprøytevæske:

300 g Thiovit x 0,8 (svovelandel i Thiovit) x 100 / 100000 g vann (100 ltr.) = 0,24 %.

 ***

Sprøyterutiner

Sprøyting med svovelholdig sprøytevæske (Thiovit Jet) skjer på kvelden, siden varmt vær og solskinn under sprøytingen ville medført stor og rask fordampning av vann med økt sprøytevæskekonsentrasjon som resultat. Fordampningen ville også resultert i dårligere dekning på nyttevekstene grunnet mindre væskemengde og følgelig redusert effekt overfor skadelige organismer.

Thiovit Jet er effektivt mot bladmidd og frukttremidd, men det betinger god dekning, dvs. tilstrekkelig med væske. Sein opptørking av sprøytevæske kan imidlertid gi skallskade på fruktknute og dunet kart, skader som kan forveksles med bladmiddskade. Sprøytingen er derfor væravhengig (temperatur og nedbørforhold).

I blandingsforholdet Thiovit Jet / vannmengde kan sprøytevæskekonsentrasjonen endres på to måter, enten ved å endre mengden av Thiovit Jet eller endre mengden vann. Ifølge Syngentas bruksrettledning angis alle blandingsforhold per 100 liter vann. Det vil ut fra min forståelse si at, for å overholde grenseverdiene (sprøytevæskekonsentrasjonen) når målsettingen er å benytte f. eks. 300 g Thiovit Jet per dekar, må man sprøyte ut 100 liter sprøytevæske per daa.

Jeg fikk opplyst mengde Thiovit i forhold til væskemengde som ble anvendt per daa på Nordre Nes gård, og de sprøyter med til dels svært høye svovelkonsentrasjoner. Der målet har vært å benytte 300 eller 500 gram Thiovit Jet per daa, har man tidvis påført denne mengden ved å kun sprøyte ut 20 liter sprøytevæske. Det gir svovelkonsentrasjoner i sprøytevæsken på hhv. 1,2 og 2,0 %, altså fem ganger høyere enn hva bruksrettledningen angir, samt at væskemengden er lav i forhold til å kunne gi god dekning mot bladmidd.

Jeg kontaktet Mattilsynet, BioForsk og Syngenta for å få mer informasjon om sprøyting og sprøytedosering. Noe klart svar angående svovelkonsentrasjonen i sprøytevæsken fikk jeg ikke. Det var mengden Thiovit Jet per daa som dannet rettesnor for sprøytingen. Ut fra produktets kvalitet (eplene) ser man ingen problemer med forhøyede svovelkonsentrasjoner grunnet sprøyting ved bruk av mindre mengde sprøytevæske enn 100 ltr./daa. Med tanke på høyere svovelkonsentrasjon i sprøytevæsken og hvilke konsekvenser det kan ha for insekt og edderkopper, kunne ingen gi noe svar. Syngenta innrømmet at etikettmerkingen nok burde vært bedre, med opplysninger om væskemengde som skulle benyttes per arealenhet (50-100 ltr./daa). Bruk av mindre væske enn 50 ltr. per daa ville ikke gi god nok sprøytedekning og effekt. Ut fra mine spørsmål kunne Syngenta også fastslå at produktet Thiovit Jet var testet og godkjent av myndighetene ut fra de betingelser som bruksrettledningen angir angående dosering og konsentrasjon. Det vil si at 750 g Thiovit Jet/100 ltr. vann er absolutt høyeste tillatte dosering/konsentrasjon (gir svovelkonsentrasjon på 0,6 %). Til sammenligning vil 500g/60 ltr. gi svovelkonsentrasjon på 0,67 %.

Etter at fellefangst og innhøsting av epler var avsluttet, ble det sprøytet forebyggende med Thiovit Jet med doseringene 300g/20 ltr. og 300g/60 ltr. (svovelkonsentrasjon på hhv. 1,2 og 0,4 %). Jeg foretok en undersøkelse i den forbindelse ved å legge ut en duk under en apal som ble sprøytet med doseringen 300g/60 ltr. for å se om noen edderkopper eller insekt falt ned og evt. døde av sprøytingen. Sprøyting skjedde 6. og 7. oktober og duken ble samlet inn og lagt i tett plastpose 6 timer etter sprøyting. Jeg undersøkte fangsten 10. oktober og fant 5 Dictyna sp. (2 subadulte hanner, 1 subadult hunn og 2 juvenile), samt 6 juvenile sikader (Delphacidae sp.). Alle dyrene var levende og det er usikkert om dyrene hadde falt ned på duken grunnet sprøytingen eller oppsøkt den lyse duken frivillig. Ingen av dyrene viste synlige tegn på skade.

Ved første tømming av fellene, som ble foretatt rett etter sprøyting med Thiovit Jet (500g / 20 ltr. / daa = [S] 2,0 %), fant jeg relativt store edderkopper av arten Anyphaena accentuata (Summeedderkopp) i dårlig forfatning. Dyrene beveget seg sakte og reagerte ikke på berøring. Normalt er disse edderkoppene svært raske og aktive når man forsøker å fange dem. Det skal legges til at fangstene utover i sesongen var preget av arten Summeedderkopp, og hvor siste felletømming ga store mengder juvenile individ. Det indikerer at Summeedderkopp som art har klart seg bra i eplehagen tross den sterke svovelkonsentrasjonen den ble utsatt for. Hvordan mindre arter reagerte vet jeg ikke. Og siden denne sterke sprøytedoseringen kun ble benyttet på gamle og store trær med mange skjuleplasser under bark, kan en del edderkopper ha unngått sprøytemidlet (mindre væske gir lavere dekningsgrad). Det ble sprøytet flere ganger med Thiovit Jet i vekstsesongen etter første felletømming, men med lavere konsentrasjoner (se tabell på neste side).

***

Sprøytemiddelbruk per daa for sesongen 2011

I tabellen som følger er alle angitte doseringer benyttet per daa. I tillegg til det tabellen angir ble det etter høsting, den 6. og 7. oktober, sprøytet med Thiovit Jet i konsentrasjonene 300g/20 ltr. og 300g/60 ltr. Datoene 19., 21. og 22. juni ble hele produksjonsarealet sprøytet med soyaolje og grønnsåpe.

Som det fremgår av fangsttabellene og tabellen for sprøytemiddelbruk, er intervallene mellom tømming av feller varierende. Siden fellene ikke fysisk fanger, skulle ikke varierende intervall ha noen betydelig innvirkning på fangst. Dyrene kommer og går som de vil unntatt når tømming skjer.

***

Avlingsskade i 2011

Eplesortene som dyrkes på Nordre Nes gård er: Aroma, Discovery, Gravenstein, James Grieve, Katinka, Katja, Lobo, Rød Gravenstein og Summerred. De mest skadeutsatte blant disse artene er generelt sett Gravenstein, Rød Gravenstein og Summerred.

Skader påført av skadeorganismer denne sesongen finnes i all hovedsak på Gravenstein, Rød Gravenstein og Summerred (karens-arealene) i form av skurv, kommaskjoldlus, epleglansvikler, trips og andre viklere. Skader forårsaket av kommaskjoldlus finnes kun på Gravenstein og Rød Gravenstein. Rognebærmøll har ikke vært et problem denne sesongen da det har vært mye rognebær.

***

Diskusjon

Det mest iøynefallende ved forsøket var å oppdage hvor få edderkopper jeg fanget, særlig tidlig i forsøket. Forsøket pågikk over 150 døgn med fire felletømminger og fangst. Antallet 1.146 edderkopper fordelt på de 110 epletrærne som inngikk i forsøket, gir 10,4 edderkopper per apal. Ellers er skjevfordelingen mellom fangst i fellene 11-16 på de eldste og største trærne på en side, og de fleste av de resterende 16 fellene på økologisk areal på den andre, markant. Samlet antall edderkopper i de 6 fellene 11-16 var 480 (16 edderkopper per apal), mens det for de resterende 16 fellene var 666 (8,3 edderkopper per apal).

Dette er et relativt lite antall edderkopper med tanke på effektiv skadedyrbekjempelse. Riktignok hadde fellene 1-4, som var satt på unge og tandre apaler, svært få edderkopper i forsøksperioden, med hhv. 13, 23, 19 og 26 individ. Det gir til sammen 81 edderkopper fordelt på 20 apaler, eller 4 dyr per apal. Ser vi bort fra disse fire små apalene heves snittallet for antall edderkopper på de resterende trærne på økologisk areal i noen grad (9,8 edderkopper per apal). Det må også legges til at de største (eldste) apalene ikke tillot like effektiv fangst som de mindre trærne, og at antall dyr på disse godt kunne være 50 % høyere.

Den mest markante forskjellen angående antall edderkopper i fangsten, er at siste tømming (fangst) har betydelig flere individ enn de tre øvrige tømmingene. Mens de tre første tømmingene til sammen og totalt for hele perioden ga 386 edderkopper (hhv. 104, 173 og 109), ga fjerde tømming 771. Årsaken til at tømming 2 ga vesentlig flere edderkopper enn tømmingene 1 og 3 er vanskelig å finne. Jeg hadde forventet suksessiv økning i antall edderkopper utover i sesongen, men tømming 3 skiller seg ut – dog i mindre grad for fellene 11-16. Uventet lavt antall dyr ved tømming 3 kan ha en sammenheng med at det i perioden mellom tømmingene 2 og 3 (19-22/06) ble sprøytet med soyaolje og grønnsåpe. Sprøyting med soyaolje og grønnsåpe skjedde kun i denne perioden rundt sommersolverv.

Den store forskjellen i antall fangede dyr mellom tømmingene 1-3 og tømming 4 kan skyldes flere årsaker. Bladverket blir tettere utover i vekstsesongen og antall insekt (mat for edderkoppene) øker. Dessuten kan stor tetthet av voksne saksedyr (predaterer bl.a. på edderkopper) i fellene 1-13 i juli måned ha påvirket fangsten. Jevnlig sprøyting med svovel (Thiovit Jet) gjennom sesongen frem til 15. juli, rett før tredje tømming, har trolig også virket inn på forekomst av både edderkopper og insekt. Og endelig kan fravær av sprøyting fra 15. juli til siste tømming 22.-29. september, en periode på mer enn 2 måneder, være noe av forklaringen på hvorfor tømming 4 ga dobbelt så mange edderkopper som tømmingene 1-3 ga samlet.

Sprøyterutinene har gitt mye høyere svovelkonsentrasjon enn det som anbefales og har trolig påvirket resultatet ved særlig 1-3 tømming. Det har blitt benyttet riktig dosering Thiovit Jet per daa, men væskemengden har tidvis vært svært lav (20 ltr./daa mot sprøytemiddelprodusentens anbefaling på 50-100 ltr./daa). Apalene 11-16 (feltene med de eldste apalene) har blitt påført 500g/20 ltr. vann per daa ved en sprøyting (14. mai) mens man forøvrig oftest har benyttet 300g/20 ltr. per daa. Lite uttynnet sprøytevæske har medført svovelkonsentrasjoner på hhv. 2,0 og 1,2 %.

Ved første tømming fanget jeg subadulte Anyphaena accentuata som var tydelig preget av nylig sprøyting. Dette var på feltet med de eldste apalene hvor svoveldosen var sterkest (500g/20 ltr./daa). Denne arten, som normalt er svært aktiv og beveger seg hurtig, var veldig sløv og treg i bevegelsene. Om sprøytingen ville medført at den døde er usikkert, men A. accentuata er en relativt stor og robust edderkoppart og muligheten for at mer småvokste edderkopparter bukket under er til stede.

Om påvirkning fra svovelsprøyting har noe å si for edderkoppenes utvikling og formering dersom de overlever, er usikkert. Juvenile A. accentuata og juvenile Philodromus-arter i fangstene ved siste tømming kan tyde på at disse relativt store dyrene gjennomfører sin livssyklus tross sprøytevæske med høye svovelkonsentrasjoner (1,2 og 2,0 %). To arter i familien Theridiidae (Kuleedderkopper), Enoplognatha ovata og den lille Paidiscura pallens, dukket også opp som adulte og senere juvenile (rel. nyklekket), men disse artene ser ut til å ha dukket opp først en til to måneder etter sprøytingen med 500g/20 ltr./daa. Hvorvidt det er doseringen (500g/daa) eller svovelkonsentrasjonen i sprøytevæsken (500g x 0,8/20 ltr.) som svekker eller dreper dyrene, er vanskelig å si uten nærmere undersøkelser.

***

***

Oppsummering

At edderkopper fungerer som skadedyrbekjempere og tjener oss ved å redusere insektskader på våre nyttevekster, er godt kjent. Hvor effektive de er, beror på hvor artsrike og tallrike de er på våre monokulturelle dyrkingsarealer, hva de utsettes for av sprøytemidler og hvor omfattende insektangrepene er. I våre bestrebelser på å redusere eller fjerne skadedyr, er det ikke til å unngå at også nyttedyr rammes. Det å finne den mest gunstige måten å bekjempe skadeinsekt på, både med tanke på avlinger og av hensyn til faunaen, er en evig utfordring.

Fellefangstprosjektet i eplehagen på Nordre Nes gård, i perioden 2. mai til 30. september 2011, ga delvis andre resultat enn de jeg forventet å finne. Fordelingen av edderkopper på de ulike arealene, viste i liten grad forskjell på antall arter og dyr langs kantsonene i forhold til sentrale områder på produksjonsarealene. Når det i tillegg var få insektskader på avlingen med økologisk produksjon, hvor 16 av de 22 fellene var plassert, falt grunnlaget for å finne ut mer om edderkoppers predatorfunksjon på skadedyr innen industriell epledyrking bort.

Den store forskjellen i antall dyr var å finne mellom store og gamle trær med sprukken og trevlet bark, sammenlignet med yngre og mindre trær med glatt bark. At den største avlingsskaden var å finne på de største og eldste trærne, hvor antall edderkopper var størst, kan nok best forklares med at disse trærne bærer eplesorter som er mer utsatt for skade enn de andre, og at det kreves mye sprøytevæske for å oppnå god dekning på store trær.

Få avlingsskader forårsaket av insekt på de øvrige arealene som har økologisk produksjon, tyder på at hagepleie og sprøyting, samt saksedyr og edderkopper, har gjort jobben. Hvorvidt man kunne oppnådd like bra resultat med redusert bruk av sprøyting eller endrede sprøyterutiner, mer i tråd med sprøytemiddelprodusentens bruksrettledning, blir en vurdering eplebonden må ta basert på erfaring, faglige råd og sprøytemiddelrestriksjoner. Kanskje vil en senket svovelkonsentrasjon i sprøytevæsken, som følge av å benytte minimum50 litersprøytevæske/daa med egnet dosering, både gi bedre resultat og flere edderkopper per apal. Senere forsøk vil kunne si noe om dette.

En normalsommer ville gitt hyppigere sprøyting med soyaolje og grønnsåpe, og dermed også et grunnlag for å si noe om hvilken påvirkning disse sprøytemidlene har for edderkopper. Ut fra fangsttallene er det tegn som kan tyde på at sprøyting med soyaolje og grønnsåpe reduserer antall edderkopper i apalene, men med kun èn sprøyting denne sesongen er det ikke godt nok grunnlag å konkludere ut fra. Om det reduserte antallet edderkopper i apalene skyldes at de slipper seg ned og søker midlertidig tilflukt i bunnvegetasjonen eller at de dør, er altså uvisst. Det kan også være andre faktorer som har påvirket fangsttallene ved tredje felletømming.

Undersøkelsen etterlater flere spørsmål enn den gir svar, men den danner referanse for evt. senere undersøkelser.

***

***

Den 24. august 2011 fant jeg en liten hunnedderkopp på kun 1,5 mm i Bø kommune, Telemark. Edderkoppen tilhører Familien Theridiidae og er eneste art i slekten Achaeridion. Den heter Achaeridion conigerum og er sjelden også i Europeisk sammenheng. Mitt funn er det tiende i Europa, og nærmeste funn er gjort i Skåne år 1942 i Sverige (1 hann). Det betyr at mitt funn så langt er det nordligste. Sørligste funn er gjort i Pyrineene. Min edderkopp ble funnet i morenestein i en sørvendt rasskråning i blandingsskog (se bilde).

Oppdatering: Et underlig sammentreff var det at dansken Jørgen Lissner også fant en Achaeridion conigerum (subadult hann) på jernbanestasjonen i Gøteborg den 22. august. Som nevnt er det nesten 70 år siden den ble funnet i Sverige, og altså nå for første gang i Norge.

***

Den 21. juli håvet jeg en Enoplognatha latimana (fam. Theridiidae – kuleedderkopp) nær Bøelva i Bø kommune. Enoplognatha latimana har en dobbelgjenger i E. ovata og kan ha blitt oversett tidligere, tatt for å være nettopp sistnevnte. Det vil tiden som kommer vise. I så fall forventer jeg at det vil dukke opp flere funn av E. latimana.

At Enoplognatha latimana skulle dukke opp i innlandet først er også noe overraskende. Ifølge Sven Almquists bøker trives denne arten i gressvegetasjon på sanddyner/sandskråninger ved sjøen. Nå er det riktignok gammel havbunn der funnet ble gjort, med sand, silt og leire i grunnen, men lukten av hav skal man ha god fantasi for å kjenne.

Disse to Enoplognatha-artene ser som nevnt helt like ut, men likevel forskjellige. De varierer begge i farger, fra rød og lys som denne, til gul og sort, og også kremgul-hvit. Tror også de kan ha grønnskjær i bakkroppfargen. Hannen til E. latimana kan bli inntil 5 mm lang + bein, hunnen drøyt 6,5 mm.

***

***

Den 13. juli 2011 fant jeg en hunn av hoppeedderkoppen Neon levis (Salticidae) ved Flåvatn i Kviteseid kommune, Telemark, i området mellom Flåbygd og Kilen. Fangstmetode var sålding av mose og strø på solvendt svaberg. Funnet er så langt eneste funn av arten i Norge. Neon levis er ikke akkurat noen kjempe av en edderkopp. Hannen blir inntil 2,5 mm lang (+ bein), mens hunnen blir inntil 3 mm lang.

***

Jeg fant også et stort antall hunner av ulveedderkoppen Aulonia albimana (Lycosidae) i samme område, en art som ble oppdaget ny for Norge ti dager tidligere av Glenn Halvor Morka (hans funn ble gjort på Rapentangen sør i Telemark).

Selv om Aulonia albimana var tallrik i området kan forekomsten være veldig lokal. Søk få dager senere i tilsvarende habitat få kilometer lenger vest, mellom Kilen og Fjågesund, ga ingen funn av denne arten.

***

PS: Bilde to viser epigyn og vulva som ofte benyttes for sikker identifisering. Bildene er tatt gjennom stereolupe og mikroskop.

Oppdateringer for nye arter på sjekklista 2010, vitner om et år med stor innsats. Den store aktiviteten resulterte i mange interessante, og en liten håndfull riktig oppsiktsvekkende, funn. Noen av funnene er gjort flere år tilbake, men artene er først nå blitt identifiserte/bekreftet. Her følger liste over de 25 nye artene som fordeler seg på 12 familier, derav en ny; Theridiosomatidae (Theridiosoma gemmosum). For flere opplysninger om de enkelte funn, se sjekklistas oppdateringer for 2010:

Amaurobiidae

• Arctobius agelenoides, L. O. Hansen og Helge Rinden.

Araneidae

• Araneus triguttatus, Kaj Berggren.

Dictynidae

• Bromella falcigera, Arne Fjellberg.
• Emblyna mitis, Kjetil Åkra.
• Lathys humilis, Glenn Halvor Morka.
• Mastigusa macrophthalma, Magne Farlund.

Gnaphosidae

• Zelotes exiguus, Glenn Halvor Morka.

• Aphileta misera, Harald Løvbrekke.
• Bolyphantes punctulatus, Roy E. Wraanes. 
• Centromerus semiater, Arne Fjellberg.
• Diastanillus pecuarius, Arne Fjellberg.
• Estrandia grandaeva, Arne Fjellberg.
• Flagelliphantes bergstroemi, Erling Hauge
• Oreoneta sinuosa, Glenn Halvor Morka og Annie Antonsen.
• Trichopterna cito, NINA-rapport.
• Troxochrus cirrifrons, Arne Fjellberg.

Lycosidae

• Pardosa saltans, Glenn Halvor Morka.

Mimetidae

• Ero cambridgei, Magne Farlund.

Pholcidae

• Pholcus phalangioides, O. Ingebrigtsen, E. Hauge.

Salticidae

• Sitticus ranieri, Arild Tangerud.

Theridiidae

• Dipoena braccata, Glenn Halvor Morka og Annie Antonsen.
• Enoplognatha serratosignata, Arne Fjellberg.

Theridiosomatidae

• Theridiosoma gemmosum, Arne Fjellberg.

Zoridae

• Zora armillata, Arne Fjellberg.
• Zora silvestris, Glenn Halvor Morka.

***

I tillegg til funn av disse nye artene for Norge, har en rekke tidligere dokumenterte arter med svært få funn eller funnlokaliteter blitt funnet på nye lokaliteter. Bekreftelse av forekomst for artsfunn gjort langt tilbake i tid, samt bedre kartlegging av flere arters geografiske utbredelse, har derfor styrket og gitt et annet bilde av både utbredelse og totalforekomst. Relatert til rødlista, vil mange arter som tidligere ble vurdert som sårbare eller truede etter hvert bli fjernet fra lista eller gradert ned.

Blålista

Konservator Åkras «blåliste» har vist seg å være en god rettesnor for hva vi kan forvente å finne av nye arter. Cirka halvparten av de nye funnene var å finne på lista som vil bli oppgradert/utvidet. Blålista er til god hjelp når nye arter skal identifiseres, og ikke minst som et ekstra verktøy for å peke på arter vi bør være litt ekstra på utkikk etter. Sammen med nevnte arter på Edderkoppkrokens forum, med habitatbeskrivelser og bilder/illustrasjoner, gir dette gode tips i jakten på særlig interessante edderkopparter.

Edderkoppkrokens forum

Det er fristende å peke på enkeltpersoner som har gjort en særlig stor innsats for norsk araknologi, men jeg skal avholde meg fra det. God og bred kartlegging av edderkopper er og blir teamwork, og alle bidrag er viktige deler av helheten. Det jeg vil fremheve, er hvor avgjørende viktig det er at Glenn Halvor Morka opprettet Edderkoppkrokens forum den 13. februar 2010. Jeg mener det ikke ville vært mulig å heve den generelle interessen for edderkopper i Norge, samt fremskaffe så god dokumentasjon i form av gode fotos og illustrasjoner, uten nettstedet. Edderkoppkrokens forum har på mange måter blitt krumtappen innen all araknologi-aktivitet som drives i Norge.

På rekordtid har Edderkoppkrokens forum blitt et oppslagsverk for kunnskap og artsidentifisering, og en effektiv kilde for å holde seg oppdatert på det som skjer. At Edderkoppkrokens forum besøkes jevnlig og linkes til av interesserte fra hele Europa, sier noe om kvaliteten nettstedet har. I tillegg til våre egne eksperters aktive deltakelse på forumet, har vi også hatt gleden av å høste av erfaringer fra dyktige medlemmer fra utlandet, noe som har vært og er en stor berikelse for forumet. Samlet gjør denne kunnskapen blant medlemmene at en svært høy prosentandel av spørsmål som stilles, enten det gjelder hjelp til identifisering eller annet, blir godt besvart.

2010 – 2011

Ved utgangen av 2010 er det lett å konkludere med at året har gitt særdeles oppløftende resultater. Hva 2011 vil gi av nye funn og opplevelser, er et spennende spørsmål. Sannsynligvis vil vi oppleve å passere et antall av 600 edderkopparter i Norge kommende år, og med så mange flittige øyne og hender til å lete vil det ganske sikkert dukke opp noen virkelig oppsiktsvekkende funn også. Vi deler erfaringer via forumet, både angående fangstmetoder og funnhabitater, og vi ansporer hverandre til innsats. Det er, må man i hvert fall håpe, startet en god sirkel som trigger og vil fortsette å trigge til stor innsats.

GODT NYTT ÅR TIL DERE ALLE!

***

 Den 29.11.2010 kom kona inn på kontoret med en liten edderkopp på hånden. Den hadde bare dukket opp der hun satt i sofaen og så på TV. Jeg trodde det var en vanlig art, trolig juvenil, så jeg puttet den rett i spritboksen. I kveld tok jeg en titt på funnet, og så viste det seg å være en ny art for Norge i familien Uloboridae; Uloborus plumipes.

Hvor edderkoppen egentlig hører hjemme er umulig å vite. Kanskje hører den hjemme her vi bor. Mer trolig har den fulgt med ved inn, eller vi har uvitende båret den med oss fra skogene rundt om i Bø kommune. Eller, om vi skal tro litteraturen, den kan ha blitt med kjøpeblomster inn. Et artig funn var det i alle fall. Almquist oppgir habitatet for arten å være drivhus og blomsterbutikker. Det er ingen stor edderkopp, og hunnen som blir størst er 4-5 mm. Hannen blir 2,5-3,0 mm.

***

Det er usikkert om denne arten hører hjemme i norsk natur. Inntil man evt. også finner arten utendørs og kan konstatere at den reproduserer og tåler vårt uteklima, vil den trolig ikke bli registrert som norsk art.

***

Dagen i går, onsdag 8. september, skjedde det igjen. På en snartur med håven rett over grensen til nabokommunen i øst, Sauherad kommune, havnet en ny art for Norge i fangsten. En liten og vakker edderkopp i familien Kannibaledderkopper (Mimetidae) som heter Ero cambridgei. Hannen blir inntil 3,0 mm lang, hunnen 4,0 mm. Edderkoppen er palearktisk og godt utbredt i Storbritannia og Nord-Europa ifølge M. J. Roberts. Edderkoppens tilstedeværelse har lenge vært kjent i Sverige, men det er først nå den er å finne også på den norske artslista.

Ero cambridgei trives på fuktige biotoper, som myrer og sumper, men beveger seg i ulike habitat, både i lav vegetasjon, busker og trær. Som sin nære slektning, Ero furcata, den andre av våre to arter i familien Mimetidae, jakter den etter bakholdsangrep-metoden. Kannibaledderkoppene sitter gjerne og lurer ved andres spinn. Og de jakter og spiser kun andre edderkopper. For å uskadeliggjøre byttet biter de beina av offeret. Begge Ero-artene kan finnes i nevnte habitat.

Biotopen for funnstedet er 90% ødelagt av fyllmasse. Dette fuktige arealet nær Bøelva, med områder som delvis ligger under vann og danner sump, er regulert til næringspark. Nå finnes flere lignende biotoper langs Bøelva, og sannsynligheten for at Ero cambridgei også finnes der er absolutt tilstede. Man må krysse fingrene for at denne og andre arter vil trives i området også i tiden som kommer. Hvor lenge Ero cambridgei har vært her, vet ingen. Sannsynligvis har den kommet østfra, og det innebærer at den nok også finnes andre steder i Norge, i hvert fall sørøst i landet.

Oppdatering 14. september:

Undersøkelser ved Evju, ca 2 km øst-nordøst, i et område med tjern og sump, ga fire nye funn. Denne gang kun hanner. Begge disse våtmarksområdene har tidligere blitt sjekket av Siste Sjanse, senere Biofokus, ved Kjell Magne Olsen, men uten at Ero cambridgei (Sortmasket kannibaledderkopp) ble oppdaget. En honnør til Sauherad kommune v/Miljøvernrådgiver Øyvind Dahle  for å ha iverksatt kartleggingstiltak i forkant av naturinngrep.